Høsten 2011 tok jeg og madammen turen til Roma sammen med et vennepar av oss. Store planer var lagt – udødelige steder skulle besøkes, himmelsk mat skulle konsumeres, og apostlenes hester skulle benyttes for å frakte oss mellom de ulike stedene. Så langt vil det ikke være noen overdrivelse å konstatere at Roma er den storbyen jeg har likt meg best i. Grunnen er så enkel at det er så mye kultur å få med seg på et sted som Roma, og jeg er sikker på at jeg fremdeles har mange nye steder å besøke før jeg kan si at jeg har opplevd hele byen.

Hvis jeg skal komme med noen form for kritikk må det kanskje være shopping. Dette antar jeg mest skyldes egen uvitenhet, og ikke så mye at det ikke finnes steder i Roma som er velegnet for slike aktiviteter. Ferien vår skulle tross alt i all hovedsak bestå av sightseeing, fotografering og gode stunder sammen med gode venner – og etter min mening ble alle disse målene oppnådd og vel så det.

Vi ble tipset om at vi ikke måtte ta turen i juli, august eller september, og vi valgte derfor slutten av september, begynnelsen av oktober. Vår erfaring var at det å reise i slutten av september, begynnelsen av oktober var helt topp. Da slapp vi horder med turister, den varmeste tiden og det meste av butikker osv var fortsatt åpent…

 

Jeg har ikke tenkt å legge ut i det store og brede om hva vi gjorde og hvor vi dro, men velger heller å la noen bilder tale for seg selv.

Nå som jeg har kommet i gang med å jobbe som rådgiver slår det meg hvor feil en del av mine tidligere studie venner har tatt når det kommer til hvilke fag som er lette og hvilke som er vanskelige. Misforstå meg korrekt, jeg er enig i at det er forskjell på fag når det kommer til å presentere en god forståelse på universitetet, men det er langt fra enkelt å jobbe med «myke» fag når det kommer til arbeidslivet – og jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for valgene jeg tok på universitetet.

Når jeg skulle velge linje for master i økonomi sto jeg mellom økonomisk analyse og foretaksledelse, og valget mitt falt på foretaksledelse. Rett og slett fordi dette virket langt mere interessant enn om jeg skulle sitte å «knuse tall» hele dagen. Og det er nettopp dette som er betydningen av mye mot harde fag på universitetet. Myke fag er fag man kan lese seg til og jobbe med som f.eks. organisasjonsteori, markedsføring, ledelse, innovasjonsledelse og så videre. Harde fag er, etter min mening, klassiske økonomifag som bedriftsøkonomi, anvendt makroøkonomi, mikroøkonomi osv. Jeg har selvfølgelig hatt en miks av begge deler, men i min linje ligger hovedvekten av fag på myke fag.

Grunnen til at jeg lar meg irritere av det mine tidligere medstudenter har kommet med, er fordi det er så veldig mye forskjellig man kommer over i løpet av en arbeidsdag som ikke kan løses ved hjelp av mattematikk eller formler. Her vil jeg også presisere at jeg ikke er så arrogant at jeg mener at det ikke er nyttig med slik kunnskap, for begge deler kompletterer hverandre om man skal være en dyktig økonom, poenget mitt er at det er helt feil å tenke at kunnskap er noe som lett kan erverves etter endte studier. Man bør tidlig i studiene tenke gjennom hvilke fag man liker å jobbe med på universitetet, det er antakelig disse fagene man vil trives best i når man skal ut i arbeidslivet – tror jeg.

Jeg tror  heller ikke at man lettere lærer seg myke fag sett mot hardere fag, men jeg er ikke i tvil om at man kan lære begge deler om motivasjonen er tilstede. Jeg er også overbevist om at man uansett retning lærer seg noen grunnleggende måter å tenke på analytisk sett, og det er disse egenskapene man tar med seg i hverdagen på arbeidsplassen.

Siden det nå nærmer seg nyttårsaften, så tenkte jeg i mitt stille sinn at jeg skulle ta opp igjen bloggingen. Som vanlig kan jeg ikke love at jeg kommer til å blogge som aldri før, men atter ett tappert forsøk er på gang…

Hva har så skjedd siden sist? Vel ganske mye… Og siden jeg ikke helt har oversikt over hva som har skjedd i og med at jeg ikke helt vet hvor jeg slapp, så starter vi bare ett eller annet sted. I denne omgang starter vi på jobbfronten. Jeg lagde for en tid tilbake et innlegg om at jeg var i Paris, så derfor kan vi like gjerne starte med jobben 🙂 I november 2011 gikk jeg fra å være revisor i KPMG til å bli konsulent i Capgemini Consulting. Grunnen til at jeg valgte å gå fra revisjons-, og over til konsulentverden, var at jeg rett og slett ikke var revisormateriale. Nå er det nok mange som er glade for dette, for jeg hadde et relativt dårlig utgangspunkt på den humoristiske fronten før jeg startet som revisor. Så når jeg da lirer av meg fraser som «Hva kaller revisoren dusjen sin for? Reeeegnskapet», så sier det seg selv hvilken vei jeg holdt på å ende opp med å ta.

Nei, det var på tide med et bytte. Som bedriftsrådgiver er det helt andre boller, nå holder det med bare relativt dårlig humor. Og jeg trenger på ingen måte å komme med de vanlige revisorvitsene når jeg kommer inn til en ny kunde for å bryte isen. Det gjør det hele så veldig mye lettere i og med at jeg i grunnen bare kunne en eneste revisorvits…

I min nye jobb har jeg det veldig gøy. Det er utfordrende og etter litt over ett år har jeg allerede fått jobbet med performance management (balansert målstyring), utarbeidelse av business case og nå er jeg på et prosjekt som omhandler prosesskartlegging og utarbeidelse av styrende dokumentasjon. Bare det at jeg ramser opp disse tingene gjør vel at jeg kan bli utsatt for ganske så mye harselas da «styrende dokumentasjon» i seg selv kan høres rimelig tørt ut – men det langt fra det. Og i forhold til en revisors oppgaver er dette drømmen. Så det så!

Mere kommer helt plutselig!

Omsider har jeg fått gjort unna et gjøremål som har ventet alt for lenge. Av mine brødre fikk jeg og Maria cd-spiller til bilen, og den har hatt tilholdssted i boden frem til i går. Da fant praktiske Marius ut at det var på tide med musikk i bil 🙂

Etter å ha installert i bilen måtte man jo ha musikk også, og da følte jeg meg gammel i det jeg fornøyd forlot leiligheten med en håndfull av cd plater. Hvor 90-tallet er ikke cd-plater liksom. Alt annet jeg har er jo tross alt elektronisk. Neste steg, få tak i noen minnepenner til å ha musikk på!

Ja da har jeg hatt meg en hel uke i Paris. I forbindelse med opplæringen på jobb er det obligatorisk med en tur til Les Fontaines som ligger like utenfor Paris. Dermed var det kort vei til å innse at jeg måtte ta helgen før kurset sammen med gode kolleger. Etter noen e-poster frem og tilbake var det duket for en tur, og vi valgte å ta inn på Hotel, Motel, Holliday Inn midt i smørøyet i Paris.

På turen skjedde jo det uvirkelige. Når jeg sjekket inn på flyplassen i Stavanger fikk jeg beskjed om at jeg var sjekket inn hele veien, via Oslo, til Paris. På Gardermoen viste det seg at det hadde ikke skjedd, dermed sto jeg plutselig uten sete på flyet. Men siden damene i skranken så at det var de som hadde gjort en liten feil, endte jeg opp med å bli oppgradert til business-class. Dette resulterte i en liten fem-retters på flyet, rødvin og champagne. Ikke helt feil likevel 🙂

Vel fremme i Paris fant vi raskt ut at vi ikke hadde tid til alt vi ville, så vi gikk til Louvre, Champs Elysees, triumfbuen, Eifel tårnet og jeg måtte jo shoppe litt også så jeg gikk innom Lafyette som var ganske fancy. Der endte jeg opp med noen sko til Maria som falt i smak 🙂

Se bilder nedenfor hvis du vil se litt av det vi gjorde…

Da er bartesesongen godt i gang. Ansiktshåret under mine to nostriller blafrer fritt i vinden daglig, matrester skjules til senere konsum, og Maria river seg i håret av nettopp disse grunnene 🙂

Oh yes, en ny sesong er i gang. Maria sin største frykt om glattbarbert hud har herved blitt en realitet. Hun har ikke sett det, men hun har blitt advart, og hun har forsøkt å undertrykke alle inntrykk fjorårets movember resulterte i. På salsaen ble jeg kjent som en noe slapp utgave av Burt Reynolds, og fikk tilnavnet porno-barten.

Med tanke på hva movember handler om, kan jeg ikke tenke meg annet enn at pornobransjen må sette pris på å bli tatt med. For hvor ellers er vel ikke menns edlere deler viktigere enn i pronobransjen? For movembers store mål handler jo nettopp om å sette fokus på prostata og testikkelkreft. Og jeg tviler ganske så sterkt på at de guttene der hadde hatt stort å stille opp med om prostata eller testikler skulle rammes av kreft…

I tillegg er jo dette helt klart en mulighet for oss som har litt dun mellom leppa og nesen til å la det vokse vilt og uhemmet. Når det er sagt vil jeg ikke si at jeg har noen urskog som skal få spire og gro, urskoger er nemlig ganske så tette og fargerike. Mine småbusker er nemlig av det blonde slaget (ja jeg er en blondie), og de deler seg dessuten opp som en fin hekk man kan spasere mellom på veien til butikken. Dette gjorde at jeg under fjorårets aksjon valgte å gå til det drastiske steget å farge de små tustene som kom ut. Dette skapte også til dels sterke reaksjoner på hjemmefronten (skjønner ikke det der jeg)…

Uansett håper jeg på både moralsk og økonomisk støtte fra de som måtte føle for det (her er profilen min på movember: http://mobro.co/muffe). Alle monner drar, og pengene som samles inn går til besvistgjøring av problematikk rundt testikkel- og prostatakreft, samt forskning på disse områdene (nei penger som eventuelt doneres går ikke gjennom min konto først :).

Da var det plutselig gjort. Helt plutselig var jeg og Maria blitt huseiere! Du snakker om stress. På søndag dro vi på visning i Sandnes, midt i sentrum (faktisk i gågata), og det var ikke mange på visning for å si det slik. Fire stykk på listen over interesserte, to trakk seg på morgenen, og den siste var så usikker at personen ikke valgte å legge inn bud. Vi derimot, la inn et bud godt under prisantydning, og etter noen stressende timer var vi plutselig blitt huseiere. Fy fasan altså. Du snakker om lite produktiv dag på jobb. Jeg føler jeg gjorde ingenting, noe som jeg tror er et riktig bilde på aktivitetsnivået mitt, men det resulterte da virkelig i en leilighet. WOHO! 🙂 🙂

Så nå overtar vi i september. Jeg husker faktisk ikke datoen helt, for det gikk ganske fort i svingene der et øyeblikk. Først skal jeg ha ferie hjemme i Narvik, så skal jeg på kurs med jobben i to uker, så er det salsakongress (super salsa) i Stavangeren før det er flyttings. Jeg tror dette blir bra jeg 🙂 Bilder kommer når vi har tatt over og alt er kaotisk 😉

Som så mange andre har jeg opptil flere hobbyer. Jeg må vel nesten si at jeg til tider spiller dataspill så ofte at det nesten må kunne regnes som en hobby, for de som er uenige i dette kan de kalle det en tidstyv. Uansett går det en del tid til det. I tillegg til dette har jeg for en del år siden kjøpt meg både bass og gitar. Her skal jeg ikke påstå at det er en hobby egentlig, for de to instrumentene har for det meste hengt på veggen og samlet støv, noe min bedre halvdel ikke alltid setter pris på. Men de er fine i allefall (igjen tror jeg min bedre halvdel er uenig). Jeg vil også kalle meg en person som til tider er å se i fri natur. Det har ikke blitt ofte i det siste, men herreminhatt hvor behagelig det er med en fisketur i ny og ne. For å skape et sterkere behov for å finne meg på fjell og vidde har jeg i tillegg til mine vanlige fiskestenger nå fått fluestang i bursdagsgave fra broderen og Mariaen min – så i sommer når jeg drar til Narvik blir jeg nok å se mer på fjellet enn i mer urbane strøk (om Narvik kan sies å ha elementer av urbanitet). Dette er vel kanskje det nærmeste man kommer en skikkelig hobby av det som til nå har blitt nevnt.

Jeg er også i grenseland når det kommer til salsa. For ca ett år siden startet jeg med kurs i STIL dans i Stavanger, men det bør nevnes at jeg har hatt to runder med innledende kurs på dette for en tid tilbake siden. Etter dette har det blitt tur til Barcelona, og i sommer er planen at det skal øves litt hver dag. Dette i håp om at ferdighetene skal økes noen hakk. I tillegg til dette har jeg i perioder litt fotodilla. Dette gjorde at jeg ble med faderen på en tur i regi av fotoklubben Lukkertid nettopp. For å vise at jeg var med på denne turen vil det, helt plutselig, komme noen bilder fra denne turen. Faderen mente i allefall det var noen bilder som ikke ble så ille. Jeg har i allefall bestemt meg for å melde meg inn i klubben for å få kunnskapsnivået på dette opp. Det er nok spesielt på det tekniske det skorter for min del, og til dels det å se motiver som er spennende. Nå skal det sies at det ikke er så rart at dette ikke er helt på høyde med pappa sine kunnskaper/egenskaper da han har ca 30 år mer enn meg på fotobaken 🙂