Oh yes, it does. Det er nå en under måned til første eksamen for meg, og jeg ligger som vanlig ikke så godt ann som jeg hadde ønsket. Jeg har ikke lest underveis, og hver eksamensperiode spør jeg meg selv det samme; hvorfor startet jeg ikke tidligere? Svaret er vel at jeg ikke har brent meg skikkelig til nå. Jeg har liksom klart meg på et eller annet vis, og har til dags dato fremdeles ikke fått en dårligere karakter enn c. Så hva jeg enn gjør på eksamene mine og i forkant av de, så må det fungere på et eller annet vis. Jeg tror ikke jeg utmerker meg som spesielt opplyst i timene, men så er jeg heller ikke den som er redd for å stille spørsmål om det er noe jeg lurer på. Uansett, man høster som man sår, så får vi se om jeg brenner meg nå på slutten, siden dette er siste ordinære eksamensperiode.

Denne helgen tapte laget mitt igjen, atter en gang mot erkerivalene Chelsea. Nå skal det sies at det var på Stamford, en arena som naturligvis er vanskelig. Nå skal det sies at vi for mange år siden brukte å ha brukbar kontroll der, men ikke de siste årene. Nå er det ikke det jeg vil ta opp, SAF må skjerpe seg. En gang i tiden gav han munnkurv til Solskjær fordi han uttalte seg litt for friskt, nå er det han selv som slenger med leppa titt og ofte etter en kamp ikke hargått i hans favør. Nå er jeg i grunnen enig med SAF om at dommeren tilsynelatende var ganske så hjemmevennlig, men det var da også situasjoner som skulle gått andre veien. Som f.eks. når Evans hoppet opp og stemplet Drogba i brystkassen. Dette ble det naturligvis ikke snakket om fra SAF’s side etter kampen.

Nå fikk jeg uheldigvis ikke med meg målet, så jeg skal ikke uttale meg om det, men når jeg ser Brown på bakken på bildene syntes jeg det ser rart ut. Det er sjeldent at akkurat han ligger på bakken og spreller uten at noe har skjedd. Uansett, gjort er gjort, og sesongen er langt fra over, men SAF må lære seg å vite når han skal holde kjeft. Det samme mente jeg om Ronaldo som titt og ofte lot munnen snakke i stedet for å la beina “snakke”. Nei, hold deg for god til dette, vi trenger deg på benken, ikke tribunen SAF.

Dette har vært min første helg på lang lang tid hvor jeg hadde ingen planer i det hele tatt. Den fantastiske følelsen du får når det har vært et par måneder med ting som skjer hele tiden, og man aldri får tid til å hente seg inn, vel denne helgen hadde jeg ingen verdens ting på tapeten. Og jeg fulgte opp med å gjøre, ingenting. Jeg har til og med gjort så lite at når jeg i gr skulle lage middag, lagde jeg meg en granidosa. Herlig.

Det er ikke det at jeg ikke har ting som burde vært gjort, for det har jeg så absolutt. Jeg har faktisk to innleveringer på vent. Jeg har ikke trent noe siden september, og jeg har heller ingen umiddelbare planer om å gjøre det. Jeg har vurdert lenge om jeg skulle tatt turen ut og lekt litt med kamera, men de stakkars kleptopløsene mine er blitt så var for kulde i det siste, så det har liksom ikke fristet helt. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle ha vasket over leiligheten, men det fristet i hvertfall ikke. Jeg kunne oppdatert CV’en min, men akk nei. Med alle disse gjøremålene som kunne vært gjort har det vært eksepsjonelt godt å gjøre ingenting

Forrige uke må kunne sees på en travel uke, selv for en student. Jeg hadde mange jern i ilden, og for å ta det kort så uken slik ut. Mandag, skolejobbing med innlevering som skulle inn på fredag. Tirsdag, jobbet videre med innleveringen og dro på jobb. Onsdag, jobbet med innleveringen (ikke så effektivt fordi jeg prøvde å bestemme meg for om jeg skulle takke ja til et jobbtilbud). Torsdag, undervisning, dro til byen, takket ja til jobben!, dro hjem og jobbet videre med innleveringen. Fredag, undervisning, jobbet med innlevering, leverte innlevering, dro på larueda kurs. Lørdag, jobbet, dro på salsa/bachata/larueda fest – slapp unna småkryp i kostymer som hungret etter søtsaker. Søndag, dro tidlig på kurs for å få en kræsjinnføring i hva de andre lærte på lørdag mens jeg jobbet, var på siste del av kurs, dro hjem og slappet av (!).

Så der har dere det, livet er ikke en lek for studenter, selv om det til tider kan virke slik. Så nå har jeg signert kontrakt og skal starte hos KPMG som revisor. Jeg hadde nok aldri trodd jeg skulle ende opp som revisor da jeg i 2004 startet på sykepleien i Kristiansand. Så får vi se i august, hvordan det føles å være revisor. Nå er det tilbake til forelesningen i innovasjonsledelse før jeg skal i møte om masteroppgaven og så lese videre siden det snart er eksamenstid… sukk…

Av og til må det være interessant å høre meg og min bedre halvdel snakke sammen, så jeg tenkte jeg skulle dele litt…

Maria: Jeg har så lyst til å pynte til jul, men vi har ikke noe julepynt (latent spørsmål: skal vi bruke litt penger på julepynt?)

Marius: Åh (spiller litt dum)?

Maria: Ja, de har så mye fint i reklamekatalogene som kom i posten. På jysk og på Kid osv.

Marius: Ja du får kanskje se om du finner en fin duk eller noe?

Maria: De hadde noen fine med hjerter på. Jeg gleder meg til vi får eget hus og skal pynte skikkelig.

Marius: kanskje til neste år, da er vi jo i jobb – kanskje skal vi få folk hit da i stedet for at vi drar hjem? Vi kommer jo ikke til å få like lang ferie uansett.

Maria: Kanskje det. Vi skal i allefall ha masse pynt som går i rødt, hvitt og sølv…

Marius: Jeg vil nå være litt med på å finne julepynt, men det er helt i orden det, så lenge det er nisser inne i bildet…

Maria: Ja men det må være skikkelige nisser, ikke sånn billig-drit som de har på Nille. Det sånne ordentige koselige nisser. Billige nisser kan vi få når vi får unger og de kommer hjem med nisser som er laget av doringer…

Marius: Doringer?

Maria: Ja…NEI, doruller!

Ho ho ho, sier jeg bare

Så var det halloween helg igjen og jeg har tenkt å gi et lite bidrag til Norge og norske foreldre. Jeg vil ikke, IKKE, ha snop i hus, så de som kommer hit må nok bare snu i døren tommhendt. Dette er en del av den amerikanske tradisjonen som jeg ikke skjønner at vi skal adoptere til Norge. Vi er norske, vi er nordmenn, la amerikanerne ha akkurat den delen selv. Jeg ser på ingen måte noen fordel i å gi unger tonnevis med godterier slik at de ender opp som smellfeite små michellinmenn som ruller rundt i gatene i stedet for å gå. Dessuten er jeg student og har akkurat svidd av 6100 på flybillett hjem til Narvik, noe jeg heller ikke klarer å forstå. Det koster meg 1500-2000 tur/retur Praha (som tar lengre flytid) enn det gjør å reise innenlands i Norge med mindre jeg er så heldig at jeg kommer over en billigbillett (noe som ofte er lotto på om man treffer riktig dag når man skal bestille billett… Uansett, det er vel så enkelt som tilbud og etterspørsel og jeg var jo “villig” til å betale 6100 for å komme meg hjem.

Nå som man begynner å bli litt voksen så er det slik at man etterhvert legger merke til hvor dyktige mennesker man har rundt seg. Selv har jeg valgt noe så “kjedelig” som å gå internasjonal markedsføring (bachelor) og er nå godt på vei i en master i økonomi/administrasjon, men jeg har venner som går andre veier. Slik det er nå har jeg to kamerater som har valgt å gå noroff hvor de har gått film, 3D design og Tommy tok veien videre til Australia hvor han fullførte en  Bachelor of arts, major in Film and digital Media. Noen smakebiter av ting han har laget har jeg lagt ved under;

Denne filmen ble laget rett før julen 2007 i Kristiansand mens Tommy gikk og ventet i spenning på å få reise til Australien. Jeg liker filmen veldig godt, og som han selv poengterer har den et viktig tema med en litt annerledes vri… Deler av denne filmen ble også inkludert i en musikkvideo han laget i samarbeid med Marcus Madman som har laget musikken.

Mens han gikk på Noroff var han også med på å lage denne filmen i Kristiansand. Her hadde han manus og regi mens Kristian hadde klipping og lydeffekter. Kristian er forresten den andre kompisen min som har gått denne veien. Etter året med tv og film på Noroff har han satset mer på 3D, og for tiden jobber han som 3D animatør privat og lærer på Noroff.

Tommy fikk også muligheten til å være med på å forevige en konsert av Green Carnation som ble spilt inn ved en demning utenfor Kristiansand. Hvis ikke dette er stemning på sitt beste, så vet jeg ikke hva som er det

Så her sitter jeg, dypt begravet i mine bøker og tenker at det kanskje hadde vært lurt å velge noe kreativt – på den andre siden liker jeg faktisk det jeg gjør, altså var det kanskje ikke så galt valg likevel?

Hvis du vil se mere av Tommy sine verk er han å finne på Youtube her. Han har laget to filmer til etter dette som burde sees, men de er av opphavsrettighetsmessige grunner ikke å finne på Youtube. Disse filmene er laget på 16mm film, og ikke DV som de ovenfor er laget på (for de som måtte være interessert)

Jeg har på et eller annet vis klart å opparbeide meg en noe fast leserskare. Ikke på nivå til Ida Wullf eller Voe selvfølgelig, men likefult er det daglig endel forskjellige folk innom og titter på mine (ofte) gamle tekster. Kasnskje må man bli flinkere å oppdatere hyppigere da?

Siden min bedre halvdel er så snill at hun allerede nå går ut med julegaveønsker/ønsker generelt, tenkte jeg at det er på tide å fyre litt tilbake. Her sitter jeg, stille og rolig hos Anniken og Vegard i Bergen og slapper av etter en dag med flere kafébesøk, parkbesøk og etterlengtet møte med Lennart, Silje og Mabelle, og det var på tide med litt godmusikk av dimensjoner. Som så mange ganger tidligere tenkte jeg at Pearl Jam var tingen. Det har jo et album som kommer snart. Feil, albumet er ute. Og Maria visste det! Hun viste det og ikke jeg! Krise! Men det som er enda verre er at albumet ikke er i hus, ny skive og jeg viste ingenting om at den var ute engang. Min tidligere oppdateringsevne innen musikk er tydeligvis helt borte. Jeg skammer meg. På den andre side er Maria sin unnskyldning for ikke å informere meg om at den var ute, at hun hadde tenkt å overraske meg – nå er skaden skjedd… Plata er i butikken… KRISE! (men det var nå en god tanke da)

Vil ha, vil ha, vil ha!

Oh yes, i det siste har det gått i ett for enkelte (les: meg) med alt for mange innleveringer, gruppearbeid, en presentasjon her og der, noen jobbintervju (som gikk ganske så bra), jobbings, salsa, forelesninger som starter på det umenneskelige tidspunkt kl åtte (ja det er hardt for oss studenter med så tidlig start på dagen), flere fester og sosiale sammenkomster (flere siden sommeren enn hele forrige skoleår) og masse annet. Det har gått så hardt for seg at jeg ikke har tatt meg tid til å trene – noe som merkes på energinivået mitt generelt. Det er der ikke lengre. Derfor…

Bildet er hentet fra www.storbytur.no

tar jeg og Maria turen til Bergen imorgen. Flyet går 16:00 og på flyplassen står en kar med like mye hår som meg og venter på oss. Der skal vi få oppleve regn på sitt værste, godt selskap, gode drikker (ikke nødvendigvis med alkohol selv om jeg mistenker at det kan bli litt av det også), muligens akvariet, kaffe med Lennart (om alt går etter planen) og kanskje til og med en tur på Fløibanen – derfor håper vi på å slippe regnet, noe jeg tviler på vi får til. Sist jeg var i Bergen regnet det mer eller mindre konstant i form av yr. Uansett tror jeg det blir en helt konge tur. Nå skal det kobles litt ut!