I mine stille tanketimer tenker jeg ofte på hvor finurlig det er at man ofte finner veien mens man går den, og i mange tilfeller oppdager man kanskje ting man ikke hadde forventet å finne. Som min kjære svigerfar påpekte i mitt forrige innlegg som nå er noen dager gammelt, så er det ikke alt man klarer å forstå uansett hvor mye logikk man forsøker å legge i det.
Det er nå torsdags kveld, egentlig natt til fredag, det er i grunnen ikke så viktig. Det som er viktig for meg er at det nå er relativt kort tid til jeg skulle ha giftet meg. Hvor veien tar meg nå vet jeg ikke lengre, men på mange måter er jeg bare sikker på en ting, jeg kommer i allefall til å foreta et skifte av fil – med eller uten Maria. Vi jobber med å finne ut av oss, men om vi ikke skifter vei, så må vi i det minste skifte fil på veien…
