Idag har alt gått mot planene mine, men for en gangs skyld har det gått i en positiv retning. Dagen min idag var forventet slik; stå opp så tidlig som mulig (check), dusje (check), komme meg til sykehuset for å gi blod (check), og så var det forventet at resten av dagen i stor grad ville gått med til å gjøre ingenting (fail). Plutselig før jeg dro på sykehuset var sekken pakket med både skolebøker, pc og ikke minst kaffe. Jeg var plutselig beredt for en virkelig killer dag med sprudlende effektivitet og store ord om hvordan National Bicycle fra Japan sto ovenfor en endring og hvorfor jeg og min gruppe mener denne endringen (som vi skal foreslå) er både i tråd med de makroøkonomiske konjunkturene i 1993 og bedriftens endrede situasjon i indusrien i seg selv. Dette skjedde faktisk heller ikke. Istedet endte jeg opp med å starte på dette fire ganger i løpet av en halv time før jeg la inn årene og gav opp for dagen… Derimot så kom min bedre halvdel på skolen og jeg hadde fått henne til å ta med treningsklærne mine. Så istedet for übereffektivt skolearbeid endte jeg opp med å trene litt – å gurimalla hvor slitsomt det var å trene med 450ml mindre blod i kroppen! Jeg regnet med en forskjell men hjertet jobbet jo på overtid fra steg en! Likefult mente jeg i min iver at det nok bare var mine egne tanker om at det måtte være en forskjell så jeg trokket i vei jeg. Så hah! Respect. Nå sitter jeg på jobb og gumler i meg kaffe, sjokolade og piroger sånn at jeg ikke sovner av. Imorgen planlegger jeg en billig fylle da jeg ikke tåler like mye som vanlig nå helt plutselig

sliten