Da er dagene kommet til at man på skolen skal jobbe i gruppeoppgaver, noe som kan være et frustrasjonselement i seg selv. Det er flere ganger i mitt liv hvor jeg har jobbet på grupper med mange smarte hoder, men det er ikke alltid at smarte hoder fungerer godt sammen. I alle fall ikke alltid når jeg er med på gruppene (kanskje sier dette noe om meg ) Det er uvist, kanskje noen burde gjennomføre en studie på dette. Men når man går gjennom mine bidrag (som i mitt sinn alltid er gode) hender det jo at man mister oversikten og at det totale man har levert fra seg er ok – men bare fokuserer på detaljene og det som skal skrives om. Dette gjør at jeg, som en ekstremt dårlig taper, har valgt å si det slik at jeg mugner. Jeg kan bli skikkelig muften om folk hele tiden påpeker at dette er for dårlig, dette må skrives om, her er du uklar og jeg skjønner ikke hva du mener i det hele tatt… Etter en tid med slike tilbakemeldinger er mitt overblikk over at totaliteten av mitt arbeid kanskje var ok. Min løsning, jeg gjør andre ting enn å komme med forsvar av mitt arbeide. Jeg melder meg ikke helt ut, for om det kreves en redegjørelse for mine poeng så kommer det. Men det blir rett og slett lite konstruktivt at jeg, som ofte mugner til etterhvert, skal være med på omskrivingen av mitt arbeide.

Slik kan Marius bli etter en lang dag korrekturlesing

Er det da positivt at jeg vet dette? Ja det tror jeg – vi kan deretter fordele arbeidet litt bedre for å oppnå en bedre effektivitet. Bunner dette kanskje ut i at jeg er en skikkelig dårlig taper? Ja det tror jeg også. Hadde jeg vært en av de som smiler etter en grusing i Ludo hadde jeg kanskje også vært litt mere avslappet til mitt bidrag i en slik sammenheng. Men jeg tror også at et slikt instinkt på å hele tiden streve for å levere fra seg et bra arbeid til syvende og sist gjør at mitt bidrag til gruppen er konstruktivt. Jeg håper i alle fall det. Jeg håper også at disse egenskapene mine (positivt eller negativt) gjør meg mer kritisk til det jeg skriver og leverer fra meg.