Hva er det egentlig som skjer med det norske språket om dagene? Flere og flere ord forsvinner sakte men sikkert ut av et helt vanlig ordforråd, spesielt i media. Når leste man i avisen om en banditt eller skurk? Eller hva med kjeltring? Ok, kjeltring kommer fra tid til annen tilbake i artikler i blader eller aviser – men slett ikke like ofte som tidligere. Det er rett og slett trist å se at så mange ord ikke brukes like ofte som tidligere, spesielt i vårt norske språk. Sammenlikner vi norsk med engelsk er det helt utrolig hvor mye rikere dette språket er – eller bare virker det slik siden man lettere fanger opp slike nyanser i andre språk enn vårt morsmål? Jeg vet helt erlig ikke svaret, men det virker på meg som at det norske språk sakte men sikkert blir fattigere… Fattigere? Blir det virkelig det? Jeg syntes faktisk ikke det, for samtidig som man kanskje konsentrerer seg om enkelte ord (færre synonymer) vil jeg likevel argumentere for at vi utvikler språket vårt. Det er ikke tvil om at internasjonaliseringen verden opplever ikke bare treffer oss økonomisk, juridisk og gjennom skolesystemet – men også gjennom våre sosiale treff (enten det er gjennom internett) eller at man møter folk fra andre kulturer. Selv om vi kanskje ikke utvikler så mange norske ord som har samme betydning som de engelske, franske eller spanske ordene, inkoroporeres de likevel inn i det norske språk og settes slik i sammenheng. Likevel lever jeg i håpet om at ordene som blir mindre brukt ikke forsvinner helt, og at de med tiden kan plukkes frem og brukes. Ikke bare av media, men også av oss som tenker at en banditt eller skurk er like skummel som en kriminell person…