Av og til slår det meg at noen av de som finner frem til min blogg ikke kan være spesielt gammel. Jeg mener, ikke for å disse enkelte av leserne mine (dog er det veldig få pr dags dato), men hvis du kommer over denne bloggen fordi du søkte på “hvordan barbere seg” eller hvordan få skjegget til å gro” så tror jeg beklageligvis du har kommet feil. Nå er jeg ikke noen jålebøtte (tror jeg) men jeg barberer meg med barberskum fra gilette og høvvel derfra også. Dette gjelder dog kun mitt hode, ikke skjegget. Det lar jeg gro til det når kløfase to eller tre, så kuttes det ned til stubber igjen, meget enkelt. Så for de av dere som lurer så velger jeg heller å spare en grundig innføring i barbering av hodet inntil flere faktisk etterspør en slik grunndig veiledning…

Andre tema som vistnok er kult å søke etter er kvalme og plutselige brekkninger. Dette er ikke noe jeg opplever ofte, kun ved spesielt stort inntak av alkohol. Dette er tilfeller jeg tror de fleste som har vært borti kongen (alkohol ja, om du lurte) kjenner til, enten tidlig i ungdommens år eller som jeg akkurat har bevist, i rimelig voksen alder. Jeg vil likevel påstå at om slike hendelser finner sted er det snakk om altfor liten rutine ved inntak av alkohol. Skulle det ellers oppstå er det som regel på grunn av omgangssyke eller eventuelt matforgiftning – ingen av disse er å anbefale, og det er derfor mitt råd til alle i alle aldre å styre unna slike unødvendigheter.

Et kjapt søk på google avslørte denne karen som Master P. Ganske så ulikt meg vil jeg si

Når man går fra en ren studenttilværelse (som kan være ganske så rolig) til en fulltidsstilling på jobb er det titt og ofte smårolige stunder. I den sammenheng er det slik at man kjemper desperat mot kjedsomheten og i de stunder er det at man ofte kommer over interessante tema man kan diskutere. Hvem ser best ut, svensker eller nordmenn (gjelder både kvinner og menn)? Hvem er den ultimate dama (Megan Fox er foreslått av opptil flere)? Hvilke kallenavn skal de forskjellige ha? Selv har jeg blitt kalt Muffe av enkelte, men her på jobb har det kommet flere nye forslag – Master P og Marre er de siste. Henrik har blitt til Hotness monster på grunn av hans streben etter å legge ned damer når han sjekker ut byens vannhull, og idag er det også kommet opp forslag om Henrique Iglesias for han. Don har blitt de la Don eller le DonDon, men selv liker han Biffen best… Quang har fått Quæng – ikke så oppfinnsomt men det var det det ble. Oppdraget for sommeren er derfor å komme opp med passende kallenavn på resten av gjengen her. I allefall på studentene

Så var flyttingen omsider i gang, og når man først starter så gjør man det ordentlig. Vår alles kjære Diddeldaddel hadde heldigvis en bil til overs i går, noe som resulterte i en noe kaotisk, men likefullt, effektiv flyttesjau av meg og min bedre halvdel. Vi kom oss opp av sengen klokken 10 på en søndag (noe som egentlig burde gitt en liten medalje i seg selv) og startet med det letteste, flyttingen av en tv på 60kg. Dette var et mindre smart valg da både jeg og Maria holdt på å krepere av løftet, og begge to gikk mer eller mindre i koma etter løftet, noe som lovet ekstremt bra da klokken på tidspunktet den kom i leiligheten var omtrent 11:15…

Maria er lite villig til å posere en sen mandagskveld til tross for gjentatte forsøk - eller var det kanskje derfor?

Litt interessante fakta om flyttingen, vi har klart å fylle en hel søppelsekk med sko, det er tre søppelsekker med klær i tillegg til fem kofferter (tre små kabinkofferter og to store), vi eier ingen gardiner men vi har opptil flere gardinstenger, det første jeg koblet opp var tv, dvd-spiller og stereoanlegg (jeg er da virkelig gutt), dusjen vår er av typen trekant – noe som gjør at jeg i første dusj skallet meg ikke mindre enn tre ganger, ingenting er pakket ut og boksere og sokker ligger strategisk plassert nederst i en av søppelsekkene. Jeg er forresten også så sterk at jeg knakk !?! hammeren i et ivrig forsøk på å få ut en spiker av veggen. Noen mente dette var på grunn av dårlig kvalitet på utstyret, selv velger jeg å tro at jeg er så sterk.

styrke eller dårlig kvalitet?

Som takk for den store gesten det var mr.D. gikk jeg til anskaffelse av viktig utstyr for en fuktig aften – og som falmende wingman følte jeg et snev ansvarsfølelse for hans strabasiøse ferder på byen. Det gjorde ikke saken noe bedre at jeg pga flyttingen i helgen gikk glipp av nok en mulighet til å støtte hans jakt etter det motsatte kjønn, altså måtte jeg virkelig vise min takknemlighet. Løsningen ble en sekspakke og en pakke med regnfrakker – så nå er gutten klar for nye ferder, med eller uten meg

I dag vil jeg si jeg har en bra dag. Bedre enn dagene jeg har hatt på lenge. For det første har jeg fått sovet litt ut. Som dovendyr av dimensjoner er det særdeles viktig at min kropp får den restitusjon den trenger, ikke for å skape en smekker kropp, men fordi jeg var gal nok til å spille fotball i en og en halv time. Dette må jo i alle høyeste grad kunne sies å være en meget upassende aktivitet for et dovendyr, noe som også kanskje har resultert i at mine ferdigheter på banen er så begrenset som de faktisk er. Men, etter ti timer hadde jeg lagt lenge nok i sengen og dagen var moden nok for at jeg også skulle aktiviseres. Som sagt, som gjort.

Så tok jeg turen til sykehuset for å gi mitt bidrag til samfunnet som blodgiver, en aktivitet jeg tror jeg har arvet etter min far. Dette er forresten noe jeg vil oppfordre alle til å gjøre da det sikkert fremdeles er behov for ditt blod også. Det hele tar maks 30min og du får så mye du vil å drikke underveis og en liten gave. Jeg samler på Mummidalen-krus, men det er også andre godsaker der som hvitvins- og rødvinsglass. Om dette er en oppfordring til blodgivere vites ikke, men de er der i allefall

Videre har jeg kommet meg på jobb hvor min overflødige energi rettes mot stakkars Åsa, Linn og Bjarne som blir mer og mer sikker på at jeg er en liten drittunge – noe jeg for så vidt aldri har nektet for. Det er godt å bli seg selv igjen altså

Idag er det tirsdag og jeg har igjen vært på leting etter kondisen min. Jeg vet ikke helt når jeg mistet den, men etter samtaler med mine fotballvenner er vi enig om at latskap over mange år setter sine spor. Det er dessuten uten tvil den mest grundige formen for sviktende formkurve da den i mitt tilfelle ikke er supplert av heftig nikotin inntak i form av røyk eller snus. Nå skal det sies at jeg til alles store undring har begynt å småsnuse/festsnuse, men det er så nytt at det kan ikke gis noen stor innvirkning på min mindre veltrente kropp. Jeg er fortsatt av typen som går rundt med en godt kamuflert sixpack som står i fare for å aldri se dagslys

kanskje er dette måten jeg vil klare å få meg en sixpack på?

På lørdag skjedde det egentlig mere, eller det vil si, det skjedde ikke mere enn at jeg ble dårlig – men min totalt inkompetente evne til å styre alkoholinntak gjorde at en av mine viktigste arbeidsoppgaver for lørdagen ikke kunne gjennomføres. I beste Top Gun-stil skulle jeg innta rollen som wingman for mr Diddeldaddel slik at han strabasiøse ferd på byen skulle resultere i noe mere enn bare fyll og fanteri. Rollen min skulle være han fulle ekle fyren som er altfor innpåslitende og som ikke vil forsvinne når jentene vil være i fred. En ikke så altfor vanskelig oppgave, bare man klarer å ha en noenlunde kontrollert inntak av alkohol vel og merke.

Meg og Diddeldaddel fremst

Som dekkhistorie var det mange forslag til hva han skulle være. Det å presentere seg med navn og si at man er BI-student og jobber i bank er vel ikke det alle jenter faller som fluer for. Etter en lengre idémyldring som store deler av vorspielet hadde flere gode forslag til, endte vi opp med pilot og astronaut som gode alternativer. Selv mente jeg at det kanskje luktet litt lang vei om man presenterte seg som astronaut i Norge i en alder av 21, men dette er visst en del av spillet. Jeg skjønner at det er lenge siden jeg spilte sist, for å si det slik.

Nå har jeg i forrige innlegg på en grei måte beskrevet min skjebne denne fuktige lørdagskvelden, og det endte ikke så mye bedre for vår kjære astronaut. Etter min avskjed med byen, begynte han å mangle sin særdeles viktige støttespiller, og siden jeg hadde trukket meg tilbake valgte han å finne seg en ny og mer stabil wingman. Han fikk en av jentene fra vorspielet på sin side, og sammen klekket de ut en ny lumsk plan for at han skulle få kloa i det motsatte kjønn. De endret historien fra astronaut til italiensk lampedesigner! Italiensk lampedesigner?!? Trenger ikke si så mye her føler jeg, men han fikk ikke noen med seg hjem den kvelden I tillegg beskrev han seg som både ekkel og for full ettersom timene ble lange.

Så hva er dommen etter vår særdeles fuktige tur på byen? Klarte jeg meg eller blir det som i Top Gun at Goose dør og Merlin må ta over? Det er uvisst etter hva jeg forstår av min kjære pointman, men det ryktes at jeg skal gis en ny sjangs ved en senere anledning. Personlig vil jeg si at jeg nok ikke var så innpåslitende på jentene som jeg hadde tenkt. Men hadde han bare fulgt meg mot doen så kunne han lett blitt ridderen som redder prinsessa idet jeg valgte å spy på en jente via en vegg. Mer ekkel type enn det tror jeg du skal lete lenge etter altså…

I dag er det meg en glede å informere om at jeg i går opplevde en av mine fuktigste aftener på byen på lang, lang tid. Jeg startet med litt lett oppvarming hjemme mens jeg stellet meg, en liten oppvarmings øl. Så ordnet jeg med kaffe og bailys til Maria, noe hun ikke fikk tid til å drikke opp så derfor hjalp jeg henne litt med denne. Så kom vi på festen hos Helga hvor jeg la inn et litt for heftig støt. Jeg drakk en øl til og en flaske rødvin. Når dette kombineres med festsnusing resulterte det i en Marius som veltet et glass (som selvfølgelig knuste) og ble usedvanlig snakksalig (i allefall om jeg skal tro Maria og Monika).

Når vi kom på byen var Maria raskt på pletten og spurte om jeg ville ha et glass øl. Med stor innflytelse av alkohol på stoltheten til en mann klarer han selvfølgelig ikke å si nei til slikt å det var her jeg merket at jeg kanskje hadde fått litt mere enn planlagt. Ting begynte så smått å surre og jeg innså at jeg hadde tatt et syvmilssteg over grensen til hva som er fornuftig inntak av alkohol. I alle fulle fall om man tar hensyn til hvor lang tid man brukte på å innta det man inntok.

Etter dette sjanglet jeg meg en rolig tur ut og trakk litt frisk luft. Jeg mente selv dette var en kort tur, men etter jeg kom tilbake skjønte jeg at tidsbegrepet mitt ikke var helt som det burde være. Stille gikk jeg innom do en tur og tømte meg for det jeg klarte å få ut. Helt kontrollert, i den grad oppkast kan kalles kontrollerbar handling. Stolt gikk jeg med hevet hode ut og rett i baren. Denne gang ville jeg ha vann. Få litt kontroll over kroppen igjen. Glasset med vann gikk ned ganske så fort men så, så kom Maria og satte seg på fanget. Siden stolen jeg satt i var av typen gammel så datt hun mer eller mindre i fanget mitt, og plutselig fikk jeg litt for mye Maria på magen min på en gang. Det var som om noen sparket meg i lukkemuskelen og den åpnet seg med et brak. I huj og hast fikk jeg Maria til å skjønne at hun ikke ville sitte på fanget mitt. Først fikk hun ikke med seg hva som skjedde, men i det jeg tok henne i skuldrene og sa: “Maria! Du vil ikke sitte på fanget mitt nå…” tror jeg det begynte å synke inn, for plutselig spratt hun opp av fanget og så på meg med redselsfullt blikk før jeg gikk fort.

På veien, som er kanskje 10-15m, hadde jeg tre brekkninger som jeg klarte å svelge unna. Må ha sett ut som et skikkelig sjarmtroll da ja. Men den fjerde gikk galt, og jeg skjønte det. I beste Matrix-stil gikk alt med ett sakte. Jeg ser en jente komme mot meg, jeg snur meg mot venstre, man kan jo ikke spy på en jente, så jeg velger veggen. Jeg treffer godt. Det jeg ikke har tatt med i beregningen er farten jeg er i selv, og jeg ser jenta er vettskremt over det som kommer mot henne. En dritafull fyr, uten hår på hodet, med spy-ånde og spy på vei ut av munnen. Hun er livredd. Og med god grunn. På grunn av farten klarer spystrålen min faktisk å rikosjere av veggen og så på jenten. Idet jeg passerer hører jeg hun rope “neeeeei, det er ikke mulig!” Uheldigvis for henne så var det mulig. Jeg på min side er enda i trøbbel og på vei inn på do. Jeg stopper femte brekkning mens jeg runder hjørnet inn på do og smeller opp do-døren. Så vet jeg at jeg snart kan slippe ut min vrede. Det gjør jeg et brøksekund for tidlig, så det ender selvfølgelig med at jeg spraylakkerer veggen før jeg kan sikte i skåla…

slik så det ut når Maria kom hjem. Hun måtte kle av meg og putte meg i seng. Jeg kom ikke lengre enn sko, jakke, skjorte og belte tydeligvis.

Vel hjemme etter en strabasiøs tur i parken (tror denne turen tok ca en time) fant jeg ut det var på tide å komme seg hjem. Siden jeg enda var kvalm ville jeg ikke ha mat, noe som ikke er spesielt taktisk siden jeg ikke hadde spist noe ordentlig mat på flere timer. Jeg gikk rett mot bussen og gjorde mitt beste i å se rett frem og ikke bli dårlig(ere). Dette er ikke lett i og med at nattbussen kjører i 80-100km/t overalt, når man da skal gjennom svinger gjør magen et og annet bykst til – noe som ikke passet meg spesielt bra. Men jeg overlevde turen og kom meg hjem. Hjemme kledde jeg av meg det som virket fornuftig der og da, hentet pizzarester og pepsi max og gikk rett på badetgulvet og la meg. Der var det kort vei til do… Dette vil jeg fortsatt si var kveldens mest fornuftige handling fra min side

Da var det gjort, vi har fått ny leilighet i Stavanger. Nærmere bestemt på vestre platå om jeg skal tro det som sto i annonsen. Jeg tror det skal bli godt å få bo litt mer sentralt men fortsatt i det vi oppfattet som et rolig strøk i Stavanger. For min egen del hjelper det mye at det er ca 10 min rolig gange til jobb fra ytterdøra, noe som lett slår min halve time med buss pr dags dato. Tiden til universitetet blir omtrent som nå, og om jeg velger å investere i en sykkel vil jeg da også bruke omtrent samme mengde tid, bare uten den lange bakken (ja det er overraskende mange bakker her i Stavanger ). Leiligheten er akkurat passe i størrelse og igjen er det kjellerleilighet, noe som er ypperlig for meg. Jeg skal lett klare å støvsuge opp noen skrukketroll da dette innebærer levelige temperaturer sommerstid – jeg er jo som kjent ikke den som takler varme sommernetter best (med mindre det er jeg og Maria som gjør den varm/het). Videre har leiligheten også peis! Genialt! Ironisk nok har også denne leiligheten alle møbler vi ikke har, bortsett fra nattbord – noe vi lenge har tenkt på å investere i, men ikke gjort. Så da skal vi til vår nye husvert på mandag og snakke sjit og kanskje til og med skrive under på en kontrakt… Så nå er det bare å finne frem flytte hanskene snart!

Stue m sofa

stuen har peis også

Jeg vet ikke om det vises her, men her er det en utfordring. Kjøkkenet er utstyrt med oppvaskmaskin. Dette betyr at det ikke er noe å ta ut frustrasjonen på, men for serviset betyr det antakelig vesentlig lengre levetid

weee

I mine stille tanketimer tenker jeg ofte på hvor finurlig det er at man ofte finner veien mens man går den, og i mange tilfeller oppdager man kanskje ting man ikke hadde forventet å finne. Som min kjære svigerfar påpekte i mitt forrige innlegg som nå er noen dager gammelt, så er det ikke alt man klarer å forstå uansett hvor mye logikk man forsøker å legge i det.

Det er nå torsdags kveld, egentlig natt til fredag, det er i grunnen ikke så viktig. Det som er viktig for meg er at det nå er relativt kort tid til jeg skulle ha giftet meg. Hvor veien tar meg nå vet jeg ikke lengre, men på mange måter er jeg bare sikker på en ting, jeg kommer i allefall til å foreta et skifte av fil – med eller uten Maria. Vi jobber med å finne ut av oss, men om vi ikke skifter vei, så må vi i det minste skifte fil på veien…

http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00611/rask_vei_motorvei_611219x.jpg

Da var det en liten stopp for meg også, det er ikke det at det ikke skjer ting i livet mitt som ikke er verdt å skrive om – men jeg føler at det er ting som jeg ikke ønsker å brette ut på en blogg for alle og enhver. Ikke enda hvertfall. Jeg går kort og godt gjennom en vanselig periode som jeg ikke aner utfallet av, og inntil det er klart føles det bare rart å skulle skrive om det. Den skrivingen er forbehold meg og kun meg.

Så inntil videre, fred i gata…