Da er bartesesongen godt i gang. Ansiktshåret under mine to nostriller blafrer fritt i vinden daglig, matrester skjules til senere konsum, og Maria river seg i håret av nettopp disse grunnene

Oh yes, en ny sesong er i gang. Maria sin største frykt om glattbarbert hud har herved blitt en realitet. Hun har ikke sett det, men hun har blitt advart, og hun har forsøkt å undertrykke alle inntrykk fjorårets movember resulterte i. På salsaen ble jeg kjent som en noe slapp utgave av Burt Reynolds, og fikk tilnavnet porno-barten.

Med tanke på hva movember handler om, kan jeg ikke tenke meg annet enn at pornobransjen må sette pris på å bli tatt med. For hvor ellers er vel ikke menns edlere deler viktigere enn i pronobransjen? For movembers store mål handler jo nettopp om å sette fokus på prostata og testikkelkreft. Og jeg tviler ganske så sterkt på at de guttene der hadde hatt stort å stille opp med om prostata eller testikler skulle rammes av kreft…

I tillegg er jo dette helt klart en mulighet for oss som har litt dun mellom leppa og nesen til å la det vokse vilt og uhemmet. Når det er sagt vil jeg ikke si at jeg har noen urskog som skal få spire og gro, urskoger er nemlig ganske så tette og fargerike. Mine småbusker er nemlig av det blonde slaget (ja jeg er en blondie), og de deler seg dessuten opp som en fin hekk man kan spasere mellom på veien til butikken. Dette gjorde at jeg under fjorårets aksjon valgte å gå til det drastiske steget å farge de små tustene som kom ut. Dette skapte også til dels sterke reaksjoner på hjemmefronten (skjønner ikke det der jeg)…

Uansett håper jeg på både moralsk og økonomisk støtte fra de som måtte føle for det (her er profilen min på movember: http://mobro.co/muffe). Alle monner drar, og pengene som samles inn går til besvistgjøring av problematikk rundt testikkel- og prostatakreft, samt forskning på disse områdene (nei penger som eventuelt doneres går ikke gjennom min konto først .

Da var det plutselig gjort. Helt plutselig var jeg og Maria blitt huseiere! Du snakker om stress. På søndag dro vi på visning i Sandnes, midt i sentrum (faktisk i gågata), og det var ikke mange på visning for å si det slik. Fire stykk på listen over interesserte, to trakk seg på morgenen, og den siste var så usikker at personen ikke valgte å legge inn bud. Vi derimot, la inn et bud godt under prisantydning, og etter noen stressende timer var vi plutselig blitt huseiere. Fy fasan altså. Du snakker om lite produktiv dag på jobb. Jeg føler jeg gjorde ingenting, noe som jeg tror er et riktig bilde på aktivitetsnivået mitt, men det resulterte da virkelig i en leilighet. WOHO!

Så nå overtar vi i september. Jeg husker faktisk ikke datoen helt, for det gikk ganske fort i svingene der et øyeblikk. Først skal jeg ha ferie hjemme i Narvik, så skal jeg på kurs med jobben i to uker, så er det salsakongress (super salsa) i Stavangeren før det er flyttings. Jeg tror dette blir bra jeg Bilder kommer når vi har tatt over og alt er kaotisk

Som så mange andre har jeg opptil flere hobbyer. Jeg må vel nesten si at jeg til tider spiller dataspill så ofte at det nesten må kunne regnes som en hobby, for de som er uenige i dette kan de kalle det en tidstyv. Uansett går det en del tid til det. I tillegg til dette har jeg for en del år siden kjøpt meg både bass og gitar. Her skal jeg ikke påstå at det er en hobby egentlig, for de to instrumentene har for det meste hengt på veggen og samlet støv, noe min bedre halvdel ikke alltid setter pris på. Men de er fine i allefall (igjen tror jeg min bedre halvdel er uenig). Jeg vil også kalle meg en person som til tider er å se i fri natur. Det har ikke blitt ofte i det siste, men herreminhatt hvor behagelig det er med en fisketur i ny og ne. For å skape et sterkere behov for å finne meg på fjell og vidde har jeg i tillegg til mine vanlige fiskestenger nå fått fluestang i bursdagsgave fra broderen og Mariaen min – så i sommer når jeg drar til Narvik blir jeg nok å se mer på fjellet enn i mer urbane strøk (om Narvik kan sies å ha elementer av urbanitet). Dette er vel kanskje det nærmeste man kommer en skikkelig hobby av det som til nå har blitt nevnt.

Jeg er også i grenseland når det kommer til salsa. For ca ett år siden startet jeg med kurs i STIL dans i Stavanger, men det bør nevnes at jeg har hatt to runder med innledende kurs på dette for en tid tilbake siden. Etter dette har det blitt tur til Barcelona, og i sommer er planen at det skal øves litt hver dag. Dette i håp om at ferdighetene skal økes noen hakk. I tillegg til dette har jeg i perioder litt fotodilla. Dette gjorde at jeg ble med faderen på en tur i regi av fotoklubben Lukkertid nettopp. For å vise at jeg var med på denne turen vil det, helt plutselig, komme noen bilder fra denne turen. Faderen mente i allefall det var noen bilder som ikke ble så ille. Jeg har i allefall bestemt meg for å melde meg inn i klubben for å få kunnskapsnivået på dette opp. Det er nok spesielt på det tekniske det skorter for min del, og til dels det å se motiver som er spennende. Nå skal det sies at det ikke er så rart at dette ikke er helt på høyde med pappa sine kunnskaper/egenskaper da han har ca 30 år mer enn meg på fotobaken

Som en tidligere kollega av meg alltid sa når noe skjedde, å hoi! Det har blitt ekstremt lenge siden sist jeg skrev noe. Kanskje til og med mer enn ekstremt lenge siden, men jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal si som er mer enn ekstremt. Men sånn er det. Siden sist jeg skrev er det først og fremst en stor ting som har skjedd. Jeg har gått gjennom alt for mange faser med uutholdelig frustrasjon, skrivesperre, irritasjon og en rekke veiledninger for at jeg skulle komme i mål med min master i økonomi og administrasjon. Nå har jeg ikke fått resultatet av oppgaven enda, men jeg stryker ikke. Dette gjør at jeg nå, som den første i familien, kan kose meg med tittelen siviløkonom. Najs!

Ellers er det den vanlige student-sommeren nå kommet i gang. For tiden er jeg tilbake på jobben jeg har hatt siden 2008, og inne i min siste måned som kundebehandler. Kanskje til og med for godt, det vil tiden vise. Jeg starter i nyjobben min den 23. august, og før det skal jeg ca nesten en måned ferie. Det blir min lengste ferie noen gang. Det skal bli godt. Da vender jeg nesen nordover for å gjøre min bedre halvdel fjellvant, samt en rekke gutteturer med broderen, faderen og mine nevøer.

Av og til så slår det meg hvor mye som har forandret seg med internett. I dag, i en rolig stund, fant jeg ut at jeg skulle se hva jeg fant av informasjon om meg selv på nettet.

Jeg gjorde det fantastiske å Google meg selv, da det meste er tilgjengelig der. Og vips, der var jeg. Jeg fant meg selv på fem forskjellige bilder, jeg fant Facebook’en min og LinkedIn profilen min. Alt dette på ca 30 sekunder. Det er litt skummelt å tenke på hvor mye man kan finne ut uten å gjøre den helt store innsatsen. Nå innbiller jeg meg selv at jeg ikke har noe informasjon der ute som jeg ikke vil ha der, eller som kan være skadelig. Men man kan aldri vite det helt sikkert. Og hva vet vel jeg om hva andre skriver om meg?

Det er titt og ofte at jeg kommer i snakk med venner, kolleger og studenter om hva som skal stå i status-feltet på fjasefjøla. Selv skriver jeg akkurat det som passer meg, så når jeg sitter lenket fast til stolen hjemme eller på kontoret og gjør slavearbeid i forbindelse med masteroppgaven eller andre kjedelige ting tar det meg ikke lange tiden å dele det med verden. Dette fordi jeg har et behov for at verden skal se hvor mye jeg kjeder meg, og ikke minst, det kan hende andre har det akkurat like kjedelig som meg. Og det er her debatten ofte oppstår. For hva skal det egentlig stå i statusfeltet?

Personlig bruker jeg det til alt. Så når presskanna har eksplodert på kjøkkenet en liten time før folk kommer på fest, ja da deler jeg det med verden. Gjerne etterfulgt av noen passende fraser som best beskriver sinnsstemningen min. Når jeg sitter på skolen/universitetet og slaver, ja da bør verden få høre hvor kjipt det er når sola skinner ute og jeg er lenket til en stol. Jeg bruker som regel ikke å skrive det om det skjer noe skikkelig trist som at noen går bort, for da snakker jeg heller med de som trengs å snakkes med. Med andre ord, jeg skriver det som passer meg. Det jeg blir fortalt er at dette er feil bruk av status-feltet. Der skal det kun stå interessante ting, og det at man er på jobb eller skole på dagtid, det er vistnok ikke interessant nok stoff. Det skal med andre ord i følge mange ikke stå der – “for det er ikke noen dagbok”. Vel, jeg vet nå ikke jeg. På fjasefjøla står det enkelt og greit “whats on your mind”… Så hva skal det stå i status-feltet da?

Det er vel på tide at jeg også forfatter litt, så her er det.

Masteroppgaven går sakte men sikkert fremover. I løpet av det siste har jeg først gjort meg ferdig med spørreskjema, kun for å skrive om alt i løpet av de to påfølgende dagene. De dagene var veilederen min selvfølgelig ikke på universitetet, så da ble det løping mellom to andre tidligere forelesere. Hvor smart det var kan man vel stille seg spørrende til, det gjør i alle fall jeg. Nå har slike ting en ting til å løse seg på et eller annet vis, så jeg krysser mine fingre og tær og håper på det beste.

De to siste ukene har gått med til å intervjue personer på sponsorbedriften jeg skriver for. Det har vært interessant, frustrerende, irriterende og utsettende – noe som sikkert også er normalt. Til nå har jeg intervjuet 21 personer og jeg har to eller tre på tapeten for morgendagen. Dermed er det igjen to eller tre intervjuer etter påsken, noe som er over all forventning. Jeg har også signert taushetserklæring, og oppgaven skal holdes konfidensiell i fem år etterpå. Og det er vel egentlig det som er å rapportere om på den kanten. Nå er det gjennomføring av resten av intervjuene, få tak i SPSS som funker, transkribering og analysering fremover. Mer enn nok å ta tak i altså…

Ellers har jeg holdt ut på Salsa’en, men jeg hoppet over forrige økt fordi jeg var i bedriten form. Idag var det siste gang med salsa tre i denne omgang, og jeg vil si jeg overlevde selv om jeg hadde trengt å være der sist. Det var tre turer jeg ikke hadde sett før, og jeg merket raskt hvor usikker jeg er når jeg ikke har vært med på første gjennomgang. Så nå må det trenes og brukes, sånn at jeg får inn turene i kroppen. Regner vel med det skal gå greit nok, men det kommer nok til å ta litt tid. Det som er topp med instruktøren vi har der nå, er at hun priker på teknikk og føring, noe jeg absolutt trenger (føler jeg selv).

Noe merkelig må ha skjedd meg i det siste. For det har seg nemlig slik at jeg i går tok helt av på husfronten. Etter jobb var jeg i byen og gjorde småinnkjøp som trengtes til hus og forskjellige bursdagsbarn som venter spent på sine pakker. De kommer nordover, litt sent, men bedre sent enn aldri. Tror det er noe som går i familien vår det der, for både jeg og mine to brødre klarer aldri å få gaver frem i tide – med mindre det er snakk om overføring av penger. Men siden det er så kjedelig å få penger (som oftest) har jeg og regjeringen handlet gaver. Uansett, etter disse viktige gjøremål kom jeg omsider hjem, med lett antydning til spasmer etter å ha trålet meg gjennom butikker hvor smågale fedre omtrent løp om kapp for å finne den riktige tingen til sine respektive regjeringer. Det kunne ikke være tvil om at det er morsdag i dag for å si det slik…

Vel hjemme er det det utenkelige skjer. Jeg kaster i meg to pizzastykker fra fredagen før jeg tar oppvask, bretter sammen to stativ med klær og sengtøy, vasker en maskin klær, tømmer oppvaskmaskinen, setter inn skittent i oppvaskmaskinen og støvsuger. Alt dette før Maria kom hjem, eller mens hun sov på sengen etter en lang arbeidsdag. Jeg lurer virkelig på hva som kom over meg, men effektiv var jeg i allefall!

PS! Slapp av Maria, jeg har ingen intensjoner om å la dette fortsette hver dag