I går, etter ihverdig jobbing med en innlevering, satt jeg sammen med en kammerat og en venninne på en sofa og snakket om alt og ingenting i det det gikk forbi en gjeng gutter.

Venninne: Han der får jeg litt sånn oksefeeling av…

Kammerat: Ja det kan jeg skjønne, han har ganske stor overkropp men syntes ikke det ser så galt ut.

Meg: Hvem da?

Venninne: Han som går der med de guttene, han i *de og de klærne*…

Meg: Ja det er jeg enig i, han ser litt snodig ut…

Kammerat ser ned på seg selv, så på venninne; hva mener du med oksefeeling?

Venninne: Nei syntes bare ikke det er så fint når gutter har så veldig markerte trekk på overkroppen

Kammerat ser igjen ned på seg selv: er det så ille det da? jeg har jo ganske markerte muskler på overkroppen jeg også…

Venninne: Men det er ikke helt det samme med deg, det er noe med han ser merkelig ut.

Meg: Det er vel kanskje fordi han er litt feilproporsjonert med treningen, tipper han fokuserer ganske på overkropp når han trener.

Venninne: Ja, han er puslete i underkroppen…

Kammerat: Jaha?

Venninne: Men det gjelder jo ikke for deg, for du er ikke så puslete nedentil…

Meg: hvordan i alle dager vet du dette!?!

Jeg har allerede blogget om det en gang, og jeg må gjøre det igjen. Seriøst, jeg skjønner at gutter (og jenter for så vidt) har et behov i løpet av en lang skoledag, til å late vannet. Det er helt naturlig, om ikke en nødvendighet, men det er faktisk mulig å gjøre det sivilisert. Med dette mener jeg at om behovet er så sterkt at man ikke klarer å styre slangen slik at man skvetter og bommer på toalettskålen eventuelt pissuaret, ønsker jeg at dere setter dere. Det er fantastisk lite hyggelig når man hver gang man skal sette seg på skålen for å gjøre andre (litt større ting) må manøvrere seg forbi bekker og små fosser generert av forgjengeren. Når man så etter krumspring og antilopehopp kan man faktisk ikke sette seg, da må man vaske opp kaskader av skvett som ligger og “godgjør” seg under do, på doringen og på dolokket! Det er helt rått at man ikke kan klare å gjøre noe så enkelt som å treffe I do. I doen gutter, i doen. Det hjelper. Jeg skjønner at dere ikke tenker så mye på vaskerne, men tenk litt lengre enn nesen deres. Herre Jemini nå er jeg LEI å denne dodansen jeg etterhvert har utviklet!

Pingviner er noen herlige skapninger som ikke under noen omstendigheter kan kalles noe negativt. Det er, for de som ikke viste det, en form for fugler som svømmer med vingene og er ute av stand til å fly. Når de begir seg opp på land er det ingen av de som kan gå, de kan bare vagge. Denne vaggingen gjør dem til noen usedvanlig fasinerende dyr som jeg ikke klarer å la være å like. På turen til Bergen dro vi innom akvariet på søndag, og de hadde pingviner, mange pingviner. Trenger vel ikke si så mye annet enn at jeg hadde det topp!

Noe som kan være verdt å merke seg for spesielt interesserte så er pingviner faktisk slik at de kun har en make om gangen, men de er ganske like mennesker med at de ganske rakst kan dumpe maken sin om det kommer noen som er bedre etterhvert. De har også hatt et par i Bergen som var “lesbiske”, noe man også kan observere blandt mennesker… Videre er det slik at om de er betatt av hverandre begynner de å samle steiner som de legger i redene.

Siden de andre (Maria og Anniken) allerede har vært flink og blogget om turen vår til Bergen, har jeg nå funnet ut at det er på tide at også jeg skriver kort om turen vår dit. Kort fortalt trengte jeg og Maria en liten avkobling før eksamenstiden tok av, og derfor tok vi turen til Bergen hvor vi bodde hos Anniken og Vegard. Her fikk jeg muligheten til å tørke meg med en Liverpool håndduk etter hver eneste dusj, og for anledningen valgte Vegard å henge opp skjerfet sitt også slik at jeg ikke skulle gå glipp av at han er Liverpool fan –> æsj! Det gjorde ikke hans humør dårligere at kampen mellom Liverpool og ManU den helgen gikk i hans favør, selv om det bør poengteres at det ser ut til at Liverpool er ute av CL og ManU ligger, til tross for tap mot Liverpool og Chelsea (begge på bortebane) over Liverpool på tabellen. I allefall sist jeg sjekket. Uansett, som en takk for gesten valgte jeg å tegne et hjerte i speilet på badet med ManU i, selvfølgelig. Noe måtte jeg jo legge igjen etter mitt besøk

Her kommer i allefall et lite utvalg av aktivitetene vi tok for oss når vi var i regnets hovedstad. Faktisk bør det poengteres at det nesten ikke regnet noe mens vi var der, så på den måten kan man si at Bergen viste seg fra sin beste side…

Vi fikk også muligheten til å møte Lennart, Silje og Mabelle igjen – de har vi ikke sett siden Singapore faktisk. Eller, Lennart var en snartur i Stavanger for en tid tilbake siden, men Silje og Mabelle var lenge siden. Sist jeg så Mabelle var hun så liten at hun lå og krabbet rundt på gulvet vårt i leiligheten i Singapore. Nå var hun i hundre og jaget måser, duer og gjengen vi var sammen med. Tiden flyr virkelig dere…

Oh yes, it does. Det er nå en under måned til første eksamen for meg, og jeg ligger som vanlig ikke så godt ann som jeg hadde ønsket. Jeg har ikke lest underveis, og hver eksamensperiode spør jeg meg selv det samme; hvorfor startet jeg ikke tidligere? Svaret er vel at jeg ikke har brent meg skikkelig til nå. Jeg har liksom klart meg på et eller annet vis, og har til dags dato fremdeles ikke fått en dårligere karakter enn c. Så hva jeg enn gjør på eksamene mine og i forkant av de, så må det fungere på et eller annet vis. Jeg tror ikke jeg utmerker meg som spesielt opplyst i timene, men så er jeg heller ikke den som er redd for å stille spørsmål om det er noe jeg lurer på. Uansett, man høster som man sår, så får vi se om jeg brenner meg nå på slutten, siden dette er siste ordinære eksamensperiode.

Denne helgen tapte laget mitt igjen, atter en gang mot erkerivalene Chelsea. Nå skal det sies at det var på Stamford, en arena som naturligvis er vanskelig. Nå skal det sies at vi for mange år siden brukte å ha brukbar kontroll der, men ikke de siste årene. Nå er det ikke det jeg vil ta opp, SAF må skjerpe seg. En gang i tiden gav han munnkurv til Solskjær fordi han uttalte seg litt for friskt, nå er det han selv som slenger med leppa titt og ofte etter en kamp ikke hargått i hans favør. Nå er jeg i grunnen enig med SAF om at dommeren tilsynelatende var ganske så hjemmevennlig, men det var da også situasjoner som skulle gått andre veien. Som f.eks. når Evans hoppet opp og stemplet Drogba i brystkassen. Dette ble det naturligvis ikke snakket om fra SAF’s side etter kampen.

Nå fikk jeg uheldigvis ikke med meg målet, så jeg skal ikke uttale meg om det, men når jeg ser Brown på bakken på bildene syntes jeg det ser rart ut. Det er sjeldent at akkurat han ligger på bakken og spreller uten at noe har skjedd. Uansett, gjort er gjort, og sesongen er langt fra over, men SAF må lære seg å vite når han skal holde kjeft. Det samme mente jeg om Ronaldo som titt og ofte lot munnen snakke i stedet for å la beina “snakke”. Nei, hold deg for god til dette, vi trenger deg på benken, ikke tribunen SAF.

Dette har vært min første helg på lang lang tid hvor jeg hadde ingen planer i det hele tatt. Den fantastiske følelsen du får når det har vært et par måneder med ting som skjer hele tiden, og man aldri får tid til å hente seg inn, vel denne helgen hadde jeg ingen verdens ting på tapeten. Og jeg fulgte opp med å gjøre, ingenting. Jeg har til og med gjort så lite at når jeg i gr skulle lage middag, lagde jeg meg en granidosa. Herlig.

Det er ikke det at jeg ikke har ting som burde vært gjort, for det har jeg så absolutt. Jeg har faktisk to innleveringer på vent. Jeg har ikke trent noe siden september, og jeg har heller ingen umiddelbare planer om å gjøre det. Jeg har vurdert lenge om jeg skulle tatt turen ut og lekt litt med kamera, men de stakkars kleptopløsene mine er blitt så var for kulde i det siste, så det har liksom ikke fristet helt. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle ha vasket over leiligheten, men det fristet i hvertfall ikke. Jeg kunne oppdatert CV’en min, men akk nei. Med alle disse gjøremålene som kunne vært gjort har det vært eksepsjonelt godt å gjøre ingenting

Forrige uke må kunne sees på en travel uke, selv for en student. Jeg hadde mange jern i ilden, og for å ta det kort så uken slik ut. Mandag, skolejobbing med innlevering som skulle inn på fredag. Tirsdag, jobbet videre med innleveringen og dro på jobb. Onsdag, jobbet med innleveringen (ikke så effektivt fordi jeg prøvde å bestemme meg for om jeg skulle takke ja til et jobbtilbud). Torsdag, undervisning, dro til byen, takket ja til jobben!, dro hjem og jobbet videre med innleveringen. Fredag, undervisning, jobbet med innlevering, leverte innlevering, dro på larueda kurs. Lørdag, jobbet, dro på salsa/bachata/larueda fest – slapp unna småkryp i kostymer som hungret etter søtsaker. Søndag, dro tidlig på kurs for å få en kræsjinnføring i hva de andre lærte på lørdag mens jeg jobbet, var på siste del av kurs, dro hjem og slappet av (!).

Så der har dere det, livet er ikke en lek for studenter, selv om det til tider kan virke slik. Så nå har jeg signert kontrakt og skal starte hos KPMG som revisor. Jeg hadde nok aldri trodd jeg skulle ende opp som revisor da jeg i 2004 startet på sykepleien i Kristiansand. Så får vi se i august, hvordan det føles å være revisor. Nå er det tilbake til forelesningen i innovasjonsledelse før jeg skal i møte om masteroppgaven og så lese videre siden det snart er eksamenstid… sukk…

Av og til må det være interessant å høre meg og min bedre halvdel snakke sammen, så jeg tenkte jeg skulle dele litt…

Maria: Jeg har så lyst til å pynte til jul, men vi har ikke noe julepynt (latent spørsmål: skal vi bruke litt penger på julepynt?)

Marius: Åh (spiller litt dum)?

Maria: Ja, de har så mye fint i reklamekatalogene som kom i posten. På jysk og på Kid osv.

Marius: Ja du får kanskje se om du finner en fin duk eller noe?

Maria: De hadde noen fine med hjerter på. Jeg gleder meg til vi får eget hus og skal pynte skikkelig.

Marius: kanskje til neste år, da er vi jo i jobb – kanskje skal vi få folk hit da i stedet for at vi drar hjem? Vi kommer jo ikke til å få like lang ferie uansett.

Maria: Kanskje det. Vi skal i allefall ha masse pynt som går i rødt, hvitt og sølv…

Marius: Jeg vil nå være litt med på å finne julepynt, men det er helt i orden det, så lenge det er nisser inne i bildet…

Maria: Ja men det må være skikkelige nisser, ikke sånn billig-drit som de har på Nille. Det sånne ordentige koselige nisser. Billige nisser kan vi få når vi får unger og de kommer hjem med nisser som er laget av doringer…

Marius: Doringer?

Maria: Ja…NEI, doruller!

Ho ho ho, sier jeg bare

Så var det halloween helg igjen og jeg har tenkt å gi et lite bidrag til Norge og norske foreldre. Jeg vil ikke, IKKE, ha snop i hus, så de som kommer hit må nok bare snu i døren tommhendt. Dette er en del av den amerikanske tradisjonen som jeg ikke skjønner at vi skal adoptere til Norge. Vi er norske, vi er nordmenn, la amerikanerne ha akkurat den delen selv. Jeg ser på ingen måte noen fordel i å gi unger tonnevis med godterier slik at de ender opp som smellfeite små michellinmenn som ruller rundt i gatene i stedet for å gå. Dessuten er jeg student og har akkurat svidd av 6100 på flybillett hjem til Narvik, noe jeg heller ikke klarer å forstå. Det koster meg 1500-2000 tur/retur Praha (som tar lengre flytid) enn det gjør å reise innenlands i Norge med mindre jeg er så heldig at jeg kommer over en billigbillett (noe som ofte er lotto på om man treffer riktig dag når man skal bestille billett… Uansett, det er vel så enkelt som tilbud og etterspørsel og jeg var jo “villig” til å betale 6100 for å komme meg hjem.